Tollersyken

Tollersyken
Tolleren rammes noen ganger av et sydomskompleks som kalles"tollersyken" Et annet navn på disse er sykdommene er autoimmune sykdommer. For tiden pågår det et stort "forskningsprosjektet"
ogi løpet av 2006 kom de inn hunder blodprøver av friske og syke tollere.

Det man vet i dag er at ca 3% av tollrene på vertdensbasis rammer av tollersyken. Det immunforsvaret hos disse individene som reagerer på en unormal måte. Normal skal immunforsvaret beskytte kroppen mot angrep fra fremmede organismer som for eksempel virus og bakterier. Når et individ rammes av en autoimmun sykdom,reagerer immunforsvaret med start nedbryting av kroppens eget forsvar.

De tre vanligste formene for autoimmune sydommer hos tolleren er meningitt, lymfeødem og SLE
(systemisk lupus erytematosuc). felles for de er at det kan være vanskelig i stille en sikker diagnose når hunden blir syk. Syke individer behandles med smertestillende/betenelsesdempendelegemiddel eller kortison som trappes ned over tid. Effekten av behandlingen varierer. Som regel er det unge indivder som rammes.

Meningitt - Hjernehinnebtennelse.
Meningitt er hjernehinnbetennelse og kan forårsakes av bakterier,virus og parasitter. Betennelsen må ikke nødvendigvis forårsakes av smittrkilder,den kan også være aseptisk,dvs ikke smittsom hjernehinnbetennelse. En vanlig form for meningitt hos rasen har immunologisk bakgrunn,detvil si at immunforsvaret ikke arbeider på riktig måte,men i stedet medvirker til at hunder blir syk.

Sympotomer:
De mest vanlig symptomene er akutt nakkestivhet, høy feber og smerter ved bevegelse av hals eller hode. hunder er motvillig til å bevege seg, og piper/gneller ofte spontant.
Tlleren rammes vanligvis i perioden mellom 4 mnd og 2 år. Hos mange hunder kommer sykdommen tilbake etter lange symptomfrie perioder.

Diagnose:
Det er viktig å utelukke andre diagnoser når hunden rammes første gang.
Mange av symptomene kan ha forskjellige årsaker. Blodprøver tas for å utelukke blant annet borrelia. I blant tas også røntgen av hals/nakke for å utelukke brist eller brudd i nakkevirvlene. Ved å ta prøver av ryggmargsvæsken forsøker man å stille diganosen meningitt. Ved meningitt forekommer det et forhøyet protein- og celleinnholder i ryggmargsvæsken.

Arelighet:
Mye tyder på at aseptisk meningitt, som tolleren rasses av, er en immunologisk sykdom,men hva som utløser den vet man ingenting om. Angående arvelighet er det ingen bevist
arvelighetsgang for sykdommen,men enkelte raser er mer disponert for sykdommen enn andre,som f.eks tolleren og Petit Basset Griffon Vendeen. En faktor som tyder på at det kan være arvelig. Derfor anbefales det at en hund som har vært rammet av meningitt skal ikke brukes i avl.

Lymfeødem:
Lymfeøden inn bærer at lymfekar og lymfeknuter ikke utvikler seg fullstendig,noe som fører til en ufullstendig lymfesirkulasjon. Årasken til lymfeødem hoss hund er en medfødt forandring av lymfekar og lymfeknuter. Denne forandringen kan være generell eller lokalisert til et eller flere ben.

Symptomer:
Ved den generelle formen fødes valpene døde eller dør kort tid etter fødsel.
Ødemet forårsaker kraftig opphovning i bakben, og i blant kan ødemet også merkes i ørene. Forbena kan også ha hevelse men,bakkena er alltid involert. Hundene viser sjelden allmenne sykdomssymptomer,og ødemet i seg selv forårsaker ikke halte.

Diagnose:
Ved forekomst av ødem i et eller flere ben på unge hunder bør primært kongenitalt lymfeødem mistenkes. For å utelukke andre årsaker til ødem tas blodprøve,utinprøve,avføringsprøver,EKG og røntgen.

Arvelighet:
Primært kongenitalt lymfeødem har en autosomal dominant arvelighet som kommer til uttrykk i varierende grad.

Systemisk Lubus Erytematosis ( SLE)

Kommer snart.